Hvilke tilfeller kan multitasking faktisk være effektivt ..?

Multitasking kan faktisk være effektivt i noen spesifikke tilfeller, særlig når oppgavene som gjøres samtidig ikke krever samme type kognitiv kapasitet eller oppmerksomhet.

Eksempler inkluderer praktisk multitasking som å lage mat mens man hører på en podcast, eller når man kombinerer en fysisk oppgave med en lav-kognitiv aktivitet. 


En annen situasjon hvor multitasking kan fungere godt, er når man bruker flere skjermer som arbeidsverktøy.

Da kan man for eksempel ha et møte på én skjerm, følge med på data på en annen og notere på en tredje, noe som viser seg å øke produktiviteten og forbedre arbeidsflyten ved å redusere behovet for kontinuerlig vindusbytte.


Multitasking kan også være nyttig i jobber der mange små oppgaver eller hurtige beslutninger krever simultant oppmerksomhet, som i ledelse eller kontorarbeid, men ofte med en balanse mellom multitasking og monotasking for å sikre kvalitet.


Viktig er det at multitasking ikke involverer rask oppgavebytting mellom komplekse oppgaver som krever dyp konsentrasjon, da det fører til redusert effektivitet og økt stress.


Oppsummert er multitasking effektivt:

  • Når oppgavene krever ulik type oppmerksomhet eller lav kognitiv belastning.

  • Ved bruk av flere skjermer for å ha flere informasjonsstrømmer synlige samtidig.

  • I situasjoner med mange små, ikke-komplekse oppgaver som krever rask respons.

  • Når det ikke kompromitterer kvaliteten og gir bedre arbeidsflyt.


Samtidig peker forskningen på at den store majoriteten av krevende arbeid utføres best med fokusert monotasking for høy kvalitet og produktivitet.[1][2][3]



Perplexity.ai brukte disse kilder:

[1](https://asuro.no/blogs/news/de-mange-fordelene-med-flere-skjermer)

[2](https://hohoy.no/hvordan-er-du-pa-multitasking/)

[3](https://www.salgstinget.no/2021/10/19/stopp-multitaskingen-og-fa-gjort-mer-pa-kortere-tid/)

[4](https://www.reddit.com/r/productivity/comments/q80zvr/is_multitasking_all_that_effective/)

[5](https://www.jobsqd.com/no/multitasking-er-ineffektivt-hvordan-unnga-det/)

[6](https://norgevibes.org/multitasking-og-hjernen/)

[7](https://vof.no/multitasking-endrer-hjernen)

[8](https://www.dailygood.org/story/1065/the-science-of-productivity-gregory-ciotti/?lang=no)

[9](https://www.helhetsmedisin.no/tidsstyringstips-for-a-minimere-stress-og-oke-produktiviteten/)

[10](https://sportler.no/blogs/artikler/10-tips-som-vil-oke-produktiviteten-din-innen-kort-tid)


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva sier forskning om multitasking egenskaper ..?

Bilde
Forskning viser at de aller fleste mennesker har begrensede evner til faktisk multitasking, og at det ofte resulterer i redusert effektivitet, dårligere hukommelse og økt stress.[1][2][3][4] Multitaskingens påvirkning på hjernen Studier har demonstrert at hjernen vår er evolusjonært tilpasset oppmerksomhet på én oppgave om gangen, snarere enn samtidig håndtering av flere oppgaver. Hyppig multitasking gir dårligere resultat på tester hvor konsentrasjon og oppmerksomhet er viktige, og de som multitasker mest har ofte overdreven tro på egne evner, men viser seg å være mindre dyktige til å gjennomføre oppgavene.[2][3][1] Effektivitet og feilrate Gjennom forskning er det dokumentert at multitasking reduserer produktiviteten med opptil 40%, og oppgavene kan ta dobbelt så lang tid, med betydelig flere feil sammenlignet med dem som fokuserer på én ting om gangen. Hyppige oppgavebytter tar tid og energi, og fører til at arbeidet går tregere.[5][4][2] Hukommelse og konsentrasjon Personer som mul...
Les mer

Validerte spørreskjemaer for subjektiv kognitiv belastning ...

Bilde
Validerte spørreskjemaer for subjektiv kognitiv belastning er utviklet for å måle hvordan individer opplever sin egen kognitive funksjon og belastning i dagliglivet eller i spesifikke situasjoner. Noen av de mest brukte og validerte skjemaene inkluderer: NASA Task Load Index (NASA-TLX): Et av de mest anerkjente skjemaene for å vurdere subjektiv arbeidsbelastning, inkludert kognitiv belastning. Det måler seks dimensjoner: mental, fysisk og tidsmessig belastning, prestasjon, anstrengelse, og frustration. Cognitive Failures Questionnaire (CFQ): En selvrapportert skala som kartlegger hyppigheten av kognitive svikt i hverdagen, som for eksempel glemsomhet, oppmerksomhetstap og feilhandlinger. Satisfaction With Life Scale (SWLS): Selv om dette i hovedsak måler livstilfredshet, kan deler som omhandler kognitiv livskvalitet inngå i vurderinger av hvordan kognitiv belastning påvirker subjektiv opplevelse.[1] Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) brukt primært for barn og unge, som...
Les mer